Hvorfor valgte du dette yrket?
- Fordi jeg alltid har vært interessert i realfag, matte og naturfag, og når jeg begynte å programmere i en alder av 15 år, syntes jeg det var veldig gøy. På ungdomsskolen hadde jeg valgfaget elektronikk der vi satte sammen små enheter til ordentlige system, blant annet til et lysorgel, og dette syntes jeg også var gøy.
I tillegg har jeg alltid likt å jobbe i grupper med mange gutter, fordi det var et så realt miljø, så at få jenter valgte linjen gjorde det ikke mindre interessant. Mens jeg gikk på ingeniørhøyskolen fant jeg ut at det var den digitale delen av elektronikken jeg likte best, så derfor fortsatte jeg med datateknikk da jeg begynte i Trondheim.
Hvilken utdanning og/eller kvalifikasjoner er nødvendig for å bli dataingeniør?
- Hvis du skal bli dataingeniør må du gå på en ingeniørhøyskole. Selv gikk jeg på Bergen ingeniørhøyskole på elektronikklinjen og ble elektroingeniør. Dette tilsvarer dagens bachelorgrad. Deretter fortsatte jeg på Norges tekniske høyskole som er en del av universitetet i Trondheim. Der tok jeg sivilingeniørgraden innen datateknikk som tilsvarer dagens mastergrad.
Hva består yrkeshverdagen din av?
- Yrkeshverdagen min består av å planlegge nye datasystem, og å videreutvide eksisterende datasystem. Jeg må skrive spesifikasjoner til systemet slik at andre som skal jobbe med det også vet hva de skal gjøre, og jeg må beregne hvor lang tid det tar å lage et system, og hva det koster å lage det. Deretter er jeg med i utviklingen av systemene, altså det å lage dem. Så tester vi systemene, både enkeltvis, og at de virker sammen med andre systemer. Til slutt settes systemene i produksjon slik at kundene kan ta dem i bruk. Av og til må vi også lære folk i bruk av de nye systemene, eller lære opp dem som står for drift av systemet.
Hva er det beste med yrket ditt?
- At jeg får lov til å være med på å planlegge systemer som gjør hverdagen enklere for folk. Jeg får lov til å jobbe selvstendig samtidig som jeg er med i et team som kan diskutere, og komme fram til den løsningen som vil fungere best i en hver sammenheng. Det er også kjekt at det stadig kommer nye utfordringer og at det er variasjon i arbeidsoppgavene.
Hva misliker du mest med yrket ditt?
- I perioder kan det bli veldig hektisk. Vi har eksterne kunder som skal ha produktene sine levert til en bestemt tid. Når leveringsdatoen nærmer seg kan det ofte bli lange dager og mye jobbing. Dette er ikke bare negativt, for slike intensive arbeidsperioder skaper ofte godt samhold mellom arbeidskollegene, når alle har ståpåvilje og gjør en god innsats. For lange dager kan det også bli før tilbud til nye kunder skal leveres. Det er ikke alltid familien er så glad for at en i perioder må jobbe så mye.
Hvilke andre arbeidsområder/muligheter finnes det innenfor ditt yrke?
- Datakunnskap og kunnskap om utvikling av nye datasystem kan brukes innenfor alle bransjer. Utviklingsarbeidet er det samme, men hvis man skifter bransje må man lære seg noe om den nye bransjen. Selv har jeg laget datasystemer for tele- og datakommunikasjon, og for nettbanksystemer. Da jeg begynte å jobbe med nettbanksystemer kunne jeg ingen ting om bankdrift og måtte lære meg litt om dette for å kunne lage gode systemer. Det er også gode muligheter for å få undervisnings- og forskningsstillinger. Undervisningsstillinger kan man for eksempel få på den videregående skolen og på høyskoler. Forskning drives både på universiteter og private bedrifter. På universitetet kombineres ofte forsknings- og undervisningsstillinger.
Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?
- Hvor mye du får i lønn kommer litt an på om du jobber i offentlig eller privat sektor. Nå er det vanlig med en begynnerlønn på over 350 000 kroner, men den er høyere i privat enn offentlig sektor. Har du jobbet i 20 år er snittlønnen i offentlig sektor 520 000 kroner, mens den er over 800 000 kroner i privat sektor. Mange av disse har selvfølgelig lederstillinger og tjener derfor godt.
Hvordan er sjansene for å få en jobb innen dette yrket?
- Sjansene for å få jobb er generelt gode, men det varierer veldig. I økonomisk dårlige tider har ikke bedriftene råd til å utvikle nye system, og i slike perioder har til og med mange blitt sagt opp. I gode tider er det mange jobber å velge i, og bedriftene har ofte problemer med å få tak i kvalifisert personell. Jobber en innenfor undervisning merker man ikke så mye til de økonomiske oppgangs og nedgangstidene. Det er gode muligheter for å få lederstillinger med denne utdannelsen. Mange starter også egen bedrift, eller jobber som selvstendige konsulenter.
Skrevet av: Elev v/Åstveit skole, 9. klasse