Følg årets elever på bloggen http://kisbabgirls.blogg.no/
Seks måneder på rideskolen Kisbabolna Lovas Klub i Ungarn har satt spor. Grytidlige morgener, seksdagersuker og streng disiplin til tross – savnet etter hestene og ridemiljøet i Ungarn er stort!
– I starten hadde jeg mye hjemlengsel. Men det gikk fort over. Da vi kom tilbake til Ungarn etter juleferien i Norge, var det akkurat som om vi kom hjem igjen, sier Malin Andreassen.
Fra oktober til april har åtte elever fra Voss jordbruksskole arbeidet, studert og bodd på ridesenteret Kisbabolna Lovas Klub.
Hardt hesteliv
På ridesenteret var det streng disiplin som gjaldt i opptreningen av dyrene. Dressurtreneren Zsofia Jakus var knallhard, men rettferdig overfor hestene. Dette kombinert med jevn trening gjorde at hestene ble flinke og lydige. Jentene har fått et større innblikk i hestemiljøer etter Ungarn-oppholdet. De er svært fornøyde med undervisningen de fikk av både Zsofi og sprangtreneren Lajos Szikszai. De åtte jentene savner hestene og tenker på de hver dag.
– Vi skulle aller helst ha tatt de med hjem igjen til Norge, sier Sara Berge. De fleste hestene i Kisbabolna var av typen ungarske halvblodshester og var rundt 4-5 år gamle, noe som er ungt for en hest.
Også de norske elevene måtte rette seg etter den harde disiplinen på ridesenteret. Stalltjenesten begynte hver dag klokken halv syv, og bare søndagen var fri.
– Det var tungt i starten, men vi visste at dersom vi ikke stilte opp, ble det mer arbeid på de andre. Derfor stod alle på for å klare det, seier Malin.
Et godt team
Det tette samarbeidet og innlosjeringen på tremannsrom gjorde jentegjengen svært sammensveiset.
– Vi bodde i et hus like ved ridesenteret, hadde felles stue, kjøkken og bad. I tillegg til oss, bodde det seks ungarske elever på huset, sier Sara.
– Når en bor så tett er det viktig at en ikke begynner å krangle. En må være åpne med hverandre og ta ting opp på en ordentlig måte, dersom noe ikke er som det bør være, legger Malin til.
En god støttespiller var dessuten Adam, eller onkel Adam som han ble kalt. Onkel Adam var en altmuligmann og hadde et spesielt ansvar for å følge opp elevene med de viktige hverdagslige gjøremålene.
Han var alt fra husmor til sjåfør, og alltid tilgjengelig. Kisbabolna er et lite sted der alle kjenner alle. Jentene fikk god kontakt med lokalbefolkningen.
– Alle visste hvem vi var, allerede før vi kom, forteller Sara.
Kamp om plassene
Voss jordbruksskule startet med Ungarn-utvekslingen i 2008. Siden har tre klasser vært på utvekslingsopphold. Opplegget på VG2 er for elevene på linjen Naturbruk hest på jordbruksskolen – et fag som har eksistert på Voss siden 1999. Konkurransen om plassene er stor, og hvert år gjennomføres intervjurunder for å plukke ut elever til de åtte plassene.
En stor fordel med utvekslingen er at det er en ordinær VG2-utenlandsklasse. Elevene følger dermed vanlig studieprogresjon, og trenger ikke ta igjen undervisning og eksamener når de kommer tilbake til Norge. Assisterende rektor Svein Inge Kolve og kontaktlærer Kari Agerlie er ansvarlige for utvekslingsopplegget.
– Hvorfor valgte dere Ungarn?
– Ungararane er et hestefolk. De har lange tradisjoner for å drive med hest og et stort hestemiljø. Kunnskapen og ferdighetene er derfor av beste merke. Kisbabolna Lovas Klub er dessuten et svært godt anlegg med dyktige instruktører, sier Kolve.
Mye for hundrelappen
– Ettersom Ungarn er et lavkostland for nordmenn, er det også et billig land å være i. For bare hundre kroner kunne jentene handle inn mat som holdt en hel uke, sier Agerlie. Som kontaktlærer for Ungarn-elevene besøkte hun dem hele fire ganger i utvekslingsperioden.
– I starten var vi redd for at avstanden skulle gjøre det vanskelig å ha god kontakt med elevene, men dette har gått bedre enn forventet. Sosiale medier og skype har vært gode kommunikasjonsverktøy. For å få til fjernundervisning fra Norge til Ungarn, har vi installert videokonferanseutstyr på ridesenteret i Ungarn, sier Kolve.
– Men selv om vi har digital kontakt, oppstår det også utfordringer når det gjelder å finne tidspunkt som passer for elevene i begge land. Vi jobber for å gjøre denne kommunikasjonen enda bedre i fortsettelsen, legger Agerlie til.
– Utvekslingen gir elevene et fantastisk opplegg de ikke kan få i Norge. Det er kjekt å se hvordan ungdommene har blitt voksnere etter et halvt år i Ungarn, avslutter hun.